Sider

tirsdag 16. desember 2008

En julefortelling



I dette innlegget vil jeg gjerne få fortelle om min barndoms jul. Jeg voste opp på et lite småbruk som mine foreldre drev sammen med mine besteforeldre. Høsten og tiden før jul var alltid preget av matlaging. Først var det slakting av lam og sau. Alt ble brukt. Vi lagde blodpudding og blodpannekaker, sydde kjøttrull, saltet og tørket. parterte og skar opp, skrev småsteik eller lammelår på pakkene for så å putte i fryseren. Etter det var det oppstrart og baking til jul. I den tiden ble alle syv sorter bakt. Og mere til.





Lille julaften sto hele huset på hodet og ingenting liknet på at det skulle bli jul i stua. Pappa snekret på et eller annet. Mamma gikk for n,te gang rundt med vaskefille for å få det allerede skinnende reine huset enda mer skinnende reint. På stuegulvet sto strykebrettet med alle juledukene i en haug.





Alle vi ungene måtte bade lille julaften. For å spare på vannet måtte vi bade to og to. Vi var 4 søsken. vi var alltid fukke av forventning lillejulaften om kvelden. For vi visste at dette var kvelden før selveste kvelden. Vi la oss alltid i reint nytt sengetøy og nystrøket nattøy som det luktet jul av..



Vi hadde ingen tradisjon på å henge sokk på senga da vi var små. Men vi fikk pakke under puta av nissen hvis vi hadde hvert snille. Jeg husker et år "nissen" glemte oss. da var vi ganske forbaust, men foreldrene våre beroliget oss med at nissen nok bare hadde mange barn å besøke. At han kom nok helt sikkert neste natt. Og det gjorde han.






Noen ganger var vi så spente at vi våknet midt på natta. hvis det var stille i huset kunne vi liste oss opp å smugtitte inn i stua. Et år huseker jeg at broren min og jeg oppdaget at den første snøen kom natt til julaften. Vi tok hver vår blokkføyte og gikk ut på trappa og spilte glade jul.




Men det var da vi tidlig julaftens morgen sto opp å så det ferdig pynta treet. Da vi var helt små vat vi ikke med på juletrepyntingen. Vi så juletrelysene gjennom glasset i stuedøra og vi ble nesten religiøse da vi åpnet å fokk se treet stå der å lyse. Stua, ja hele huset var ferdig pyntet og det luktet granbar og jul. Under treet lå en diger haug med pakker og vi holdt nesten pusten så spente var vi.




De første årene i min barndom, hadde vi ikke TV, men da vi fikk det ble det jo snart en tradisjon å se Dieneys jul på formiddagen. Vi brukte også mye energi på å mase oss til å få åpne bare EEEEN liten pakke.



Klokken 16,00 Gikk vi alltid til kirken. Da pleide det å være fullt med folk og det var nesten ikke plasser å finne. Selv om jeg mange ganger kanskje syns det var kjedelig i kirken, var det likevel noe jeg bare måtte gjøre. Det ble liksom ikke jul før.




I fjøset sto alltid alle lysene på julaften. Lysene fra de små fjøsvinduene lyste opp hele gårdsplassen mellom vårt og besteforeldrene mine sitt hus. Dyrene pleide også å få noe ekstra godt på julaften.



Vi feiret som regel julaften hjemme oss oss, og da kom besteforeldrene mine og øvrig familie som var hjemme for å feire sammen med oss.
På middagsmenyen sto ofte ribbe, men seinere ble det pinnekjøtt. Etter middagen var det pause, så kaffe og kaker.







Tiden til vi skulle begynne å åpne pakker var endeløs.
Men endelig startet det vi hadde ventet på et helt år.
Og det var ikke fritt for at vi syntes nissen var litt skummel, men han ville jo bare gi oss gaver fordi vi hadde hvert snille barn,






Da vi la oss om kvelden måtte vi ha favorittgavene med oss i senga. Sliten etter en endeløs dag med forventning og spenning, sovnet vi som lykkelige små mennesker, som frydet seg over både gaver og en innholdsrik dag. Jeg husker at vi alltid var dødsslitne da vi la oss julaften om kvelden, da var alt over.



Tradisjonen da vi var små, var at man gikk ikke i juleselskap 1. juledag. Men noen av oss dristet seg til en liten sniktitt gjennom vinduet til naboungene.
Vi var nesten like spente på hva dem hadde fått. Men det fikk vi ikke vite før 2 juledag. 1- Juledag var viet familien og da skulle man holde seg hjemme



Vi var alltid i middagselskap hos bestemor og bestefar. de bodde i et lite hus og var nabo med oss. Det var en helt spesiell atmosfære i bestemor sitt hus. Hun hadde en bitte liten stue. Likevel var den møblert med spisebord som vi ofte satt 8 stykker rundt. det luktet kaffe da vi kom inn i kjøkkenet og på benken sto fat med all slags kaker. Fra ovnen luktet det julemiddag. jeg har ofte tenkt på for et slit det må ha hvert. Hun hadde ikke oppvaskmaskin. Hun hadde ikke engang en vask å vaske i. Hun vasket kopper i en balje på gammelmåten.



I stua var det alltid fyr i ovnen og jeg husker at det alltid ble så varmt at vi måtte sette opp ei dør ut. jula hos bestemor er minner jeg minnes med vedmod. Vedmod på den måten at jeg vet at jeg aldri vil få oppleve det igjen. Men minnene har jeg. kanskje kan jeg en gang skape de samme minnene for mine barnebarn....







I romjula gikk vi ofte rundt til fruene i nabolaget og sang julesanger. Vi fikk kaker som betaling. Om vi var så flinke kan vel diskuteres, men jeg tror de vi besøkte syns vi var litt søte. Noen ganger ble vi bedt inn for å se på juletreet, så fikk vi frukt eller godterier.

Nyttårsaften feiret vi av og til hjemme, og av og til hos andre naboer. jeg likte best å være hjemme hos oss og feire nyttårsaften sammen med bestemor og bestefar. Noen ganger sto vi på trappa å så på alle rakettene som ble sendt opp på fastlandet ( jeg vokste opp på ei øy i Lofoten)

Vel... det var min barndoms jul. I dag både forberedes og feires jula en god del annerledes enn da.

5 kommentarer:

Strikkelines sa...

Så koselig..nu har æ kosa mæ med historien din, å kjente mæ litt igjen ja..det me å ha gavan med i senga..ja, det huska æ så godt....Ting var litt annerledes før, å så fint...man hadde mer avslappa forhold trur jeg...om alt...ha en strålende kveld

Fjordheim sa...

Virkelig en koselig historie fra virkeligheten. Ikke så ulik min barndomsjul. Men jeg har aldri opplevd mine bestemødre. Vi feiret alltid jul heime. En sjelden gang sammen med fars bror med familie. MEn stort dee aller fleste gangene var vi alene.
Men ellers veldig mye kjent ja.
Ha en flott dag :)

Wenche`s Sysler sa...

Hei!Veldig koselig at du ville dele din barndomsjul-historie med oss!
Jeg vokste opp i by,så det ble litt anderledes enn på landet.Men vi har bodd på landet i mange år,mens vi hadde småbarn,så våre barn har vel kanskje en tilnærmet barndomsjul den du hadde.
Men jeg har mange gode minner fra min barndomsjul også.
Ha ei fin uke(som snart er omme igjen)Tida flyg!!

Turid sa...

Gode barndoms minner dette å ta frem!Har selv hatt en slik oppvekst med gård , dyr og familie rundt.
Du har vært skikkelig flink til å fortelle og illustrere historien din.
Ha ei god tid nå denne siste uka før jul.

Som dagene går sa...

Det var så koselig å lese denne fine julefortellinga di. Og bildene var så søte. Fint å ha slike gode barndomsminner.
Kos deg videre