Sider

fredag 6. juni 2008

Etterlysning

Hei !!
Mitt navn er Sara og her er min historie:
Jeg er vel omtrent like gammel som blogginnehaveren, altså passert 40 år. Da jeg kom til henne var hun bare ei lite jente. Ja, faktisk så lita at hun hadde ikke begynt å leke med dukker enda.
Det var gumoren hennes som kjøpte meg og gav meg til henne.
I mange år sto jeg på en hylle i et hjørne av stua i bardomshjemmet hennes. Det var fint å stå der å se henne vokse opp å bli en stor jente. Av og til tok hun meg ned fra hylla og stellte meg på håret og vasket meg litt. Men hun ble jo ungdom og voksen og flyttet hjemmefra. Jeg ble stående igjen på hylla da hun flyttet, men etter en stund ble jeg lagt i et skap.
Der lå jeg også i mange år.
Mens jeg lå i skapet pådro jeg meg også noen skader på foten, men jeg fungerer like bra for det i dag.

Etter noen år i skapet ble jeg flyttet opp på et mørkt loft sammen med noen andre ting som tilhørte min "eier" Der lå jeg også i veldig mange år. Det var litt bedre plass og litt roligere enn i skapet, men jeg trivdes ikke så veldig godt. Det var mørkt og kaldt om vinteren og jeg frøs. Jeg har jo bare denne tynne kjolen. Underveis har jeg mistet både sko, strømpebukse og undertøy.
Men så en dag skjedde et under. Min eier kom å hentet meg. Jeg ble så GLAD. Endelig var livet på loftet over. Men akk....Gleden ble kortvarig.
Etter en lang bilreise på mange timer, sammen med noen skumle hunder, ble jeg igjen pakket ned i en eske å satt i et nytt skap.
Sånn har det fortsatt de siste årene. Jeg har blitt med på flyttelasset bare for å bli stuet vekk i et skap eller et mørkt loft. Jeg har nesten gitt opp håpet om at jeg noen gang skulle få "leve" igjen.

Men nå!! Sitter jeg i eieren min sin gyngestol. Her har jeg fått sitte i et par dager allerede. Jeg titter ut av vinduet og ser blå himmel, grønt gress, solen som skinner på himmelen. Jeg ser og hører fugler som kvittrer og hummler som summer.
Og nå er jeg fryktelig redd for å havne på loftet igjen.

Men eieren min sier at nå skal jeg få være her, for nå skal jeg få være i HENNES stue, nå som hun er blitt voksen. Så nå skal jeg bade å vaske meg. Vi skal på shopping å kjøpe nye sko og undertøy.
Men så er det en ting.... Vi finner ikke kjoler som passer meg. De som er lange nok, er for brede. Jeg måler 90 cm i høyden, men er ganske slank. Derfor blir de fleste kjolene altfor breie. Eller for korte. Så vi lurer på..

Er det noen der ute som vil sy meg en ny kjole ?? Eieren min sier at hun kan sende min gamle kjole som mal til en ny. Jeg håper det er noen der ute som kan hjelpe meg med dette. Jeg er så redd for å havne på loftet igjen. Men jeg skjønner jo at jeg ikke kan være i stua med denne gamle fæle kjolen min.

Den var fin en gang. Syrinfarget glatt stoff med tyll og gullborder på. Den var virkelig fin. Men nå er den gammel, ødelagt og skitten.



Hvis det er noen som har lyst å lage ny kjole til meg, så legg igjen en kommentar, eller ta kontakt med eieren min på mail. Jeg har ikke brukt penger på mange år så jeg er i stand til å betale for kjolen. Håper noen kan hjelpe meg med dette

Med vennlig hilsen

Sara

***

2 kommentarer:

silje-sin sa...

Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg, men jeg håper du finner noen som kan:) Ønsker deg og din eier en riktig god helg! klem fra silje.

Anna Lisa sa...

Skulle ønske eg var så flink å sy at eg kunne sy en fin kjole til deg. Sjarmerande fortelling frå eit "dukkeliv" litt trist og traumatisk..med lykkelig slutt :)
Håpar du finner en kjole.
Klem